Mange jukser

Juksing med olivenolje er kjent allerede fra antikken. På 500-tallet f.Kr ble grekernes overskuddsolje solgt som populær vare og fraktet til land langs Middelhavet. På 400-tallet begynte man for alvor å produsere olivenolje i Hellas for eksport, olivenproduksjonen ble en av Atens viktigste industrier - med forsyninger til Italia og på Sicilia, samt markedene i Spania og Kartago på kysten av Nord-Afrika.

Etterhvert som gresk olivenolje ble mer og mer ettertraktet, plantet også bønder i Italia og Spania egne oliventrær. Det er funnet arkeologene bevis på at bøndene i de andre middelhavslandene var frekke nok til å markedsføre sin mindre­verdige olje som ekte gresk vare, for å oppnå høyere priser.

Ifølge en artikkel av Tom Mueller den 13. august 2007 i magasinet The New Yorker, er reguleringen av olivenolje ekstremt sløv og korrupt. Meuller uttalte at store, italienske eksportører bevisst blander ut olivenoljen, og at bare omtrent 40 prosent av oljen som selges som «extra virgin» faktisk imøtekommer kravene som stilles. 

Som en gylden regel er det derfor lurt først å sjekke om produsenten dokumenterer opprinnelsested, ved bruk av godkjente internasjonale merkeordninger. Uten at disse er oppgitt kan du aldri være sikker på hvor oljen kommer, fra eller om den er blandet opp med olje fra andre steder. Produksjonsåret forteller om oljens kvalitet og holdbarhet, den skal alltid sjekkes.

(Les mer om gresk olivenolje i antikken: Lin Foxhall: Olive Cultivation in Ancient Greece, Oxford University Press, 2007. Andrew Dalby: Siren Feasts: A History of Food and Gastronomy in Greece, Routledge, 1997).